Postadresse:

Psykolog.No
Postboks 58
Kjelsås
0411 Oslo

Besøksadresse:

Maridalsveien 300
0423 Oslo

 

 


Telefon: 98 40 41 42

Epost: Bruk vår kontaktskjema

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forbehold om trykk- og innholdsfeil.

 

 

(c) 2016

Voksne

De fleste av oss vil før eller siden møte utfordringer i livet som gjør at man har behov for tjenester innen psykisk helsevern. Mange opplever dette i voksen alder.

I det offentlige helsevesen blir man av og til møtt med rammer og ventelister som ikke ivaretar deg og ditt behov slik du kunne ønske. Psykolog.No tilbyr samtale og behandling til voksne som ønsker noe mer enn hva det offentlige helsevesen kan tilby. Gjennom skreddersydde tiltak og  korte ventelister sikrer vi deg det du trenger når du trenger det. Psykolog.No er som nevnt en tjeneste på det private markedet, ditt behov for diskresjon blir derfor ivaretatt. Skulle du mot formodning ha et behov som vi ser best kan dekkes av andre, vil vi være behjelpelig med å henvise deg videre.

Det kan være mange grunner til at man har behov for å psykologhjelp. Nedenfor er noen eksempler på problemer som kan være gode grunner til å be om hjelp.

Depresjon

Depresjon tilhører en større kategori kalt stemningslidelser. Fellestrekket ved stemningslidelser er at man har betydelige stemningsforandringer  som går ut over det som kan beskrives som vanlige humørsvingninger og sorg. En depresjon innebærer et gjennomgående negativt syn på sin egen situasjon og fremtiden. En depresjon kjennetegnes gjerne av tap av selvtillit, skyldfølelse, vansker med å konsentrere seg, forstyrret søvnmønster, endring av appetitt, og tanker om å ta sitt eget liv.

Den mest brukte behandlingsmetoden for depresjon er kognitiv psykoterapi. Den har til hensikt å lære pasienten å mestre og stoppe sine negative tanker, se forbindelsen mellom tenkning følelser og atferd, og tilegne seg mer realistiske tanker om seg selv og omgivelsene. Kognitiv psykoterapi kan med fordel kombineres med fysisk trening.

Noen ganger kan det være nødvendig å bruke antidepressiva (medisiner) for at personen skal bli tilgjengelig for terapi. Antidepressiva skal brukes varsomt da kroppen gjerne utvikler en viss toleranse for medikamentet.

Utbrenthet

Det moderne samfunnet stiller stadig større krav til hver enkelt av oss. Hver og en har sin egen grense for hvor mye belastninger vi tåler før vi får symptomer på at noe er galt. Hvor denne grensen går er avhengig av genetiske faktorer og hva man har hatt med seg av opplevelser i livet. Utbrenthet kan best beskrives som en følelse av å ha gått tom og ha møtt veggen. Man mister interessen og konsentrasjonen på jobben. Man mangler energi til å gjøre aktiviteter som tidligere ga glede i livet. Utbrenthet ledsages gjerne av angst og depresjon.

Angst

Angst er en gjennomtrengende, og ubehagelig følelse av stress og frykt. Normal frykt kjennetegnes ved at den er utløst av klare og tilstedeværende farer. Angst er i stedet en respons til en udefinert eller ukjent trussel som kan være et resultat av  interne konflikter, følelse av usikkerhet, eller tabubelagte impulser. Angstlidelser deles inn en rekke ulike kategorier, hvor fobier, og tvangslidelser er blant de mest kjente.

En fobi kan best beskrives som en omfattende, ukontrollerbar frykt for enten en person, et objekt, et sted eller en situasjon. Vi skiller mellom agorafobi, sosial fobi og spesifikke fobier. Agorafobi innebærer en sterk frykt for å forlate hjemmet. En person med agorafobi unngår steder med mange mennesker. og da spesielt steder som det er vanskelig å komme seg vekk fra (heiser, busser). Fobien er svært ødeleggende fordi den forhindrer personen å ta del i det vanlige liv. En sosial fobi kjennetegnes ved at man har en sterk frykt for å være i sentrum i en større gruppe. Man gjør det som er mulig for å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet  når man er sammen med andre. En person med sosial fobi er ofte redd for å måtte tale i forsamlinger, spise sammen med andre, eller møte kjente personer på gaten. En spesifikk fobi kjennetegnes ved at frykten er isolert rundt et bestemt objekt eller situasjon. De mest vanlige formene for spesifikke fobier er frykt for insekter, høyder, torden, trange steder, blod, tannleger og det å fly.

Felles for alle fobier er at de  gjør hverdagen vanskelig og påfører den det gjelder et vesentlig psykisk ubehag. En fobi ledsages også av fysiologiske reaksjoner som svette, muskelstramninger og høy puls. Fobier resulterer i en unngåelsesatferd som igjen gir redusert funksjon både i arbeidslivet og sosialt. Unngåelsesatferd bidrar også til å opprettholde fobien. Vi har i dag effektive behandlingsmetoder for fobier, men de forutsetter at klienten  er motivert til å få til endring.

Tvangslidelser kjennetegnes av tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstanker er ubehagelige tanker om omgivelsene og personer rundt en som dukker opp igjen og igjen. De er så og si alltid ubehagelige, og klienten forsøker så godt det er mulig å motstå dem, som regel uten å lykkes. De vanligste tvangstankene er smittefrykt, grubling, samt aggressive og seksuelle tanker. Tvangshandlinger er en bestemt type atferd som en person må gjenta stereotypt gjennom hverdagen. Et eksempel kan være å måtte slå på og av lyset 5 ganger hver gang man går ut av et rom. Hensikten med disse handlingene er å forhindre at det skal skje noe alvorlig med personen selv eller andre i omgivelsene. Denne frykten har ingen forankring i virkeligheten. Tvangstanker og tvangshandlinger kan være svært lammende for personen det gjelder. Enkelte med omfattende tvangshandlinger kan ha problemer med for eksempel å komme seg på arbeid i tide, da ritualene blir svært tidkrevende.

Tvangslidelser med tvangshandlinger behandles i dag med en teknikk kalt eksponeringsterapi med responsprevensjon. Behandlingen har vist seg å ha god effekt.

Livskriser

Livskriser er hendelser som vi må anse som en del av livets påkjenninger, men som på det tidspunktet hvor de inntreffer overgår det vi klarer å håndtere. Eksempler kan være det å forlate barndomshjemmet, millitærtjeneste, overgangsalderen, gifte seg eller å bli pensjonert. Hva som kan defineres som en livskrise er unikt for hvert enkelt individ. Hvordan behandlingen legges opp er avhengig av personens bakgrunn, ressurser og generelle livssituasjon. Løsningsorienterte teknikker kombinert med en anerkjennende holdning til pasientens opplevelser kan gi gode resultater.

Traumatiske kriser

Traumatiske kriser er plutselige, voldsomme og uventede påkjenninger som gir sterke psykiske reaksjoner. Aviser, TV og radio gjør at vi daglig hører om personer som opplever traumatiske kriser som fergeulykker, terrorangrep, og tap av barn og ektefelle. Til tross for dette regner vi ikke med at vi selv skal oppleve en slik traumatisk krise. Dette kan forklares ved hjelp av begrepet "komparative risikovurderinger" som går ut på at vi anser det som mindre sannsynlig at vi selv skal oppleve uønskede ting sammenlignet med andre.

Det finnes i dag anerkjente behandlingsprogram for personer som har opplevd traumatiske kriser. Det som er avgjørende er å komme raskt i gang. Behandlingen er gjerne begrenset til få timer (3-6)  og har fokus på å anerkjenne opplevelsene han/hun har etter hendelsen samtidig som man forsøker å komme tilbake til  hverdagslige rutiner. Det er imidlertid viktig å ikke frata klientens normale sorgreaksjon, da den er en naturlig og nødvendig del for å få til endring.

Vansker på arbeidsplassen

Om lag 5% av alle norske arbeidere blir jevnlig utsatt for mobbing. Det kan være nyttig å se på forskjellen mellom mobbing og en arbeidskonflikt. En arbeidskonflikt skjer gjerne mellom to noenlunde like parter. Mobbing forekommer når en sterkere part går til angrep på en svakere part. Varighetskriteriet er også relevant. Mens en konflikt gjerne har et mer begrenset tidsomfang, er mobbing noe som foregår over lengre tid. Skyldspørsmålet er også ulikt mellom en konflikt og mobbing. I en konflikt har gjerne begge parter bidratt til vanskelighetene. Ved mobbing har den som mobber all skyld. Skyldspørsmålet ved mobbing gir føringer på hvordan mobbing skal håndteres. En arbeidskonflikt kan mekles, men det er ikke tilfelle for mobbeproblematikk. Grunnen er at mekling kun skal finne sted mellom to like sterke parter hvor begge har bidratt til skyld. Mobbing skal ikke mekles eller forhandles da den som blir mobbet ikke har gjort noe galt.

Det finnes i dag ulike tiltaksplaner for å håndtere mobbing på arbeidsplassen. Problemet er at disse ofte ikke brukes i praksis grunnet manglende kompetanse og ansvarsfølelse hos leder. Det hender også at leder ikke har kjennskap til mobbingen som finner sted på arbeidsplassen. Vi kan hjelpe deg å sortere  bitene i ditt problem og vi kan sammen lage en plan for hvordan du kan ansvarliggjøre din arbeidsgiver og få til endring.

Når det gelder arbeidskonflikter kan løsningsorienterte samtaler bidra til konkrete verktøy som du kan bruke for å bedre din situasjon. I etterkant av utprøvningen foretas en evaluering og en vurdering av videre strategi.