Postadresse:

Psykolog.No
Postboks 58
Kjelsås
0411 Oslo

Besøksadresse:

Maridalsveien 300
0423 Oslo

 

 


Telefon: 98 40 41 42

Epost: Bruk vår kontaktskjema

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forbehold om trykk- og innholdsfeil.

 

 

(c) 2016

Barn

Utfordringene i å oppdra barn og unge har aldri vært så store som i dag. Samdata-tall fra SINTEF viser at det har vært en sterk vekst i antall barn og unge som mottar behandling innen psykisk helsevern. Forventningene og kravene som stilles til barn og unge er i dag langt mer komplekse enn tidligere. Dette er nok en av grunnene til at flere barn og unge har psykiske vansker i dag enn tidligere.

De siste tallene fra  nasjonalt folkehelseinstitutt viser at 8% av barn og unge opp til 18 år har så store psykiske vansker at de hadde fått en diagnose hvis de hadde søkt hjelp.  Ventetiden hos BUP (barne og ungdomspsykiatrien) er lang. Vi vet i dag at det er viktig å komme tidlig til for å få god prognose. Det blir her tydelig at det offentlige tilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge ikke har kapasitet til å hjelpe alle de som trenger det.

Psykolog.No kan tilby tjenester inne psykisk helsevern til barn. Vi har korte ventelister og fleksible tjenester. Nedenfor er eksempler på problemstillinger barn kan streve med.

Angst

Angst er en gjennomtrengende, og ubehagelig følelse av stress og frykt. Normal frykt kjennetegnes ved at den er utløst av klare og tilstedeværende farer. Angst er i stedet en respons til en udefinert eller ukjent trussel som kan være et resultat av  interne konflikter, følelse av usikkerhet, eller tabubelagte impulser. Angstlidelser deles inn en rekke ulike kategorier, hvor fobier, og tvangslidelser  er blant de mest kjente.

En fobi kan best beskrives som en omfattende, ukontrollerbar frykt for enten en person, et objekt, et sted eller en situasjon. Vi skiller mellom agorafobi, sosial fobi og spesifikke fobier. De fleste barna som mottar behandling hos oss har en spesifikk fobi. En spesifikk fobi kjennetegnes ved at frykten er isolert rundt et bestemt objekt eller situasjon. Eksempler på spesifikke fobier hos barn er skolevegring, frykt for bakterier, trange rom, lyn og torden, m.m.

Felles for alle fobier er at de  gjør hverdagen vanskelig både for barnet og familien. Barnet opplever et sterkt psykisk ubehag og denne følelsen ledsages av fysiologiske reaksjoner som svette, muskelstramninger og høy puls. Fobier resulterer i en unngåelsesatferd som igjen gir redusert funksjon, i tillegg til at den forsterker fobien.  Vi har i dag effektive behandlingsmetoder for fobier, men de forutsetter at foreldrene er villige til å bidra i arbeidet.

Tvangslidelser kjennetegnes av tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstanker er ubehagelige tanker om omgivelsene og personer rundt en som dukker opp igjen og igjen. De er så og si alltid ubehagelige, og barnet forsøker så godt som mulig å motstå dem, som regel uten å lykkes. Eksempler på tvangstanker hos barn er smittefrykt, grubling, og aggressive  tanker. Tvangshandlinger er en bestemt type atferd som barnet må gjenta stereotypt gjennom hverdagen. Et eksempel kan være ritualer rundt spising, sjekking av dører, tromming med fingrene m.m. Hensikten med disse handlingene er å forhindre at det skal skje noe alvorlig med barnet selv eller andre i omgivelsene. Hos barn kan tvangshandlingen være motivert av at barnet tror de vil forhindre at foreldrene skal bli skadet eller dø. Tvangstanker og tvangshandlinger kan være svært lammende for personen det gjelder. For barn kan omfattende tvangshandlinger ødelegge for viktig sosialt samspill med andre barn.

Tvangslidelser med tvangshandlinger behandles i dag med en teknikk kalt eksponeringsterapi med responsprevensjon. I tillegg bør foreldrene få veiledning på hvordan håndtere barnets vansker i hverdagen.

Depresjon

Depresjon tilhører en større kategori kalt stemningslidelser. Fellestrekket ved stemningslidelser er at man har betydelige stemningsforandringer  som går ut over det som kan beskrives som vanlige humørsvingninger og sorg. En depresjon kjennetegnes ved et gjennomgående negativt syn på sin egen situasjon og fremtiden. En depresjon kjennetegnes gjerne av tap av selvtillit, skyldfølelse, vansker med å konsentrere seg, forstyrret søvnmønster, endring av appetitt. Barn i en slik situasjon kommer gjerne med trusler om å ta sitt eget liv. Slike utsagn er et rop om hjelp og skal alltid tas på alvor.

Den mest brukte behandlingsmetoden for depresjon er kognitiv psykoterapi. Den har til hensikt å lære barnet å mestre og stoppe sine negative tanker, se forbindelsen mellom tenkning følelser og atferd, og tilegne seg mer realistiske tanker om seg selv og omgivelsene. I tillegg kan man foreta en kartlegging for å endre deler av barnets hverdag for å bidra til økt mestring og bedret selvbilde.

Livskriser

Livskriser er hendelser som vi må anse som en del av livets påkjenninger, men som på det tidspunktet hvor de inntreffer overgår det vi klarer å håndtere. En skillsmisse kan noen ganger utgjøre en livskrise for et barn. Dette skjer hvis situasjonen er så vanskelig at foreldrene ikke klarer å skåne barna.  I slike tilfeller får gjerne barna problemer med å følge opp skolearbeidet og fungere adekvat sosialt. Guttene vil noen ganger utvikle en aggressiv atferd, men jentene i større grad blir mer innadvendte og retter aggresjonen mot sin egen person.

Tilbudet til barn i vanskelige skillsmisser består av 3 komponenter. Den første delen består av en psykoedukativ tilnærming hvor barnet lærer egenskapene ved en skillsmisse. I tillegg blir ansvaret for prosessen plassert på de voksne. I den andre delen realitetsorienteres barnet  rundt konsekvensene av skillsmissen for å fjerne/svekke urealistiske, angstpregede tanker. Her spiller foreldrene en viktig rolle. Den tredje komponenten består av foreldreveiledning på hvordan de skal skåne barnet både under og etter skillsmissen. Ofte strever foreldrene med å kunne ha konstruktiv dialog og samarbeid under en skillsmisse. Hvis dette er tilfelle bruker vi de første  timene på bygge allianse og lage et samarbeidsklima.

Et annet eksempel på livskrise hos barn er tap av en forelder, søsken eller annen nær person. En slik hendelse kan gjøre at barnet får vansker med å fungere i hverdagen. En kombinasjon av frykt for å miste flere nære personer og sorgen rundt tapet gjør at barnet kan få vansker med å fungere i hverdagen. Behandlingen består av sorgarbeide, kombinert med en realitetsorientering rundt risiko for å det å miste flere nære personer. I tillegg foretas en kartlegging for å se om man bør endre rutiner i hverdagen. Omsorgspersonene får veiledning på hvordan de kan støtte barnet gjennom den vanskelige tiden.

Traumatiske kriser

Traumatiske kriser er plutselige, voldsomme og uventede påkjenninger som gir sterke psykiske reaksjoner. Eksempler kan være alvorlige ulykker og ulike former for overgrep. Det finnes i dag behandlingsprogram for personer som har opplevd traumatiske kriser. Det som er avgjørende er å komme raskt i gang. Behandlingen er gjerne begrenset til få timer (3-6)  og har fokus på å anerkjenne opplevelsene barnet har etter hendelsen samtidig som man forsøker å komme tilbake til  hverdagslige rutiner. Det er imidlertid viktig å ikke fjerne barnets normale sorgreaksjon, da den er en naturlig og nødvendig del for å få til endring.

Mobbeproblematikk

Psykolog.No har et strukturert program for å håndtere mobbeproblematikk hos barn.  Programmet består av tre deler. Den først går på å kartlegge omfanget og, anerkjenne barnets opplevelse. Den andre delen er rettet mot foreldrene, hvor vi veileder dem på hvordan de skal forholde seg til skolen og barnet. Det følger med et konkret verktøy som strukturer samtalen med barnet etter en mobbesituasjon, samtidig som det brukes til innsamling av data. Disse dataene kan benyttes når foreldrene (med bistand fra oss) tar saken opp med skolen. Parallelt med foreldresamtalene arbeider vi løsningsorientert med barnet på hvordan det skal håndtere eventuelle mobbesituasjoner som måtte dukke opp. Programmet bygger på den forståelsen at det aldri er den som blir mobbet sin skyld at mobbing finner sted. Programmet tar utgangspunkt i opplæringsloven § 9a-3 og plasserer ansvaret hos skolen.

Årlig kontroll av psykisk helse

Det er allment kjent at det er enklere å forebygge enn å behandle. Psykolog.No har mulighet til å tilby barn og unge årlig kontroll av sin psykisk helse. Dette minner litt om det å gå til jevnlig legekontroll. Ved å gå til årlig kontroll av sin psykiske helse kan vi lettere fange opp skjevutvikling i en tidlig fase. Vi får da raskere satt i gang tiltak slik at vi får begrenset eller hindret videre skjevutvikling. Ta kontakt for mer informasjon om dette tilbudet. I dag er dette et tilbud som kun finnes på det private markedet. Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt screening av psykisk helse skal bli en del av det offentlige helsevesen.