Psykisk helse
Psykisk helse handler om hvordan du føler deg på innsiden, hvordan du takler hverdagens utfordringer og hvordan du fungerer i relasjoner og på jobb. God psykisk helse er ikke fravær av vanskelige følelser. Det er derimot evnen til å håndtere dem.
Hva er psykisk helse?
Psykisk helse er ikke bare fravær av psykisk sykdom. Det er den generelle tilstanden til din psykologiske, emosjonelle og sosiale velvære. Alle har psykisk helse, på samme måte som alle har fysisk helse. Den kan være god eller dårlig. Og den kan endre seg gjennom livet.
God psykisk helse er en tilstand av velvære der man realiserer sine egne evner, kan takle vanlige stressfaktorer i livet og kan arbeide produktivt. God psykisk helse betyr ikke å føle seg lykkelig hele tiden. Det betyr å ha evnen til å håndtere vanskelige følelser uten at disse følelsene tar over livet ditt.
Omtrent 2 av 10 nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av et gitt år, ifølge en rapport fra 2026 fra Folkehelseinstituttet. I Norge forstås psykisk helse best gjennom den biopsykososiale modellen. Dette betyr at samspillet mellom tre ting former din psykiske helse.
Den biopsykososiale modellen
Din biologi
Hjernekjemi, genetikk
Din psykologi
tanker, lærte mønstre, personlighet
Ditt sosiale miljø
Relasjoner, arbeid, livshendelser
Vanlige psykiske helsetilstander
Psykisk helse omfatter et bredt spekter av tilstander. Hver tilstand har sitt eget mønster av symptomer, årsaker og behandling.
Angst
Vedvarende bekymring, frykt og rastløshet som kommer i veien for dagliglivet. Den vanligste psykiske lidelsen.
Depresjon
Vedvarende nedstemthet, tap av interesse, tretthet og negativ tenkning. Ofte opplever folk milde til alvorlige episoder med depresjon.
Stress og utbrenthet
Arbeidsstress, kronisk press og utmattelsessyndrom. En av de vanligste årsakene til sykefravær på arbeidsplassen.
Søvnproblemer
Søvnløshet og søvnvansker rammer rundt 1 av 7 voksne og har en direkte innvirkning på mental helse.
ADHD
Utfordringer med oppmerksomhet, impulser og eksekutive funksjoner som vedvarer inn i voksen alder for de fleste som får diagnosen barn.
Bipolar lidelse
Episoder med mani og depresjon som veksler over tid. En alvorlig, men håndterbar tilstand med stemningsstabiliserende midler og terapi.
Personlighetsforstyrrelser
Vedvarende mønstre i hvordan du tenker, føler og forholder deg til andre som forårsaker ubehag. Inkluderer borderline, unnvikende og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Spiseforstyrrelser
Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Alvorlige tilstander med betydelig fysisk og psykisk påvirkning.
Sorg og tap
Normal sorg blir komplisert sorg når den ikke lindrer seg over tid og hindrer deg i å fungere. Profesjonell støtte er nyttig.
Sinnemestring
Sinneutbrudd, irritabilitet og vansker med å kontrollere sterke reaksjoner. Kognitiv atferdsterapi og praktisk ferdighetstrening hjelper.
PTSD og traumer
Flashbacks, mareritt, hyperårvåkenhet og unngåelse etter traumatiske hendelser. EMDR og traumefokusert kognitiv atferdsterapi er svært effektive.
OCD
Påtrengende tanker (tvangstanker) paret med gjentatt atferd (tvangshandlinger) drevet av angst. ERP terapi fungerer bra.
Bevegelse og sinn
Sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse
Sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse er betydelig. Når du trener, frigjør hjernen dopamin, serotonin og endorfiner. Å ha regelmessig bevegelse inn i livet ditt er en av de mest effektive endringene du kan gjøre for din mentale helse. Ved siden av søvn, sosial tilknytning og profesjonell støtte når det er nødvendig.
| HVA BLIR BEDRE | SLIK HJELPER DET |
|---|---|
Hjernekjemi
|
Trening øker serotonin, dopamin og noradrenalin, noe som reduserer depresjon og angstsymptomer. |
Søvnkvalitet
|
Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer søvndybden og reduserer søvnløshet, og bedre søvn forbedrer humøret. |
Kognitiv funksjon
|
Trening forbedrer arbeidshukommelse, konsentrasjon og eksekutive funksjoner, noe som er spesielt relevant for ADHD. |
Selvtillit
|
Å fullføre fysiske utfordringer, uansett hvor små, bygger en følelse av evner som påvirker andre livsområder. |
Sosial tilknytning
|
Gruppetrening som lagidrett, løpeklubb eller yogatime. Alt dette bidrar til å bekjempe isolasjon, en viktig risikofaktor for dårlig psykisk helse. |
En stille selvsjekk
Hvordan vet du når du skal søke hjelp?
Tidlig støtte gir bedre resultater. Du trenger ikke å ha et krisenivåproblem for å snakke med en psykolog.
REGNINGEN DIN
Trykk på det som resonnerer med deg. Det finnes ikke noe riktig eller galt tall.
Ingenting av det du markerer her, blir lagret eller sendt noe sted.
Hos psykolog.no kan du få time med kort ventetid; du trenger ikke henvisning fra fastlegen.
Ungdoms psykiske helse
Psykiske helseproblemer øker raskest blant unge nordmenn. FHI data viser at i 2023-24.
60%
av kvinner i alderen 20-29 rapporterte psykiske helsesymptomer
40%
av menn i alderen 20-29 rapporterte psykiske helsesymptomer
Å få hjelp til unge mennesker
Unge i Norge kan få støtte gjennom skolehelsekonsulenten sin, fastlegen sin eller direkte gjennom private psykologer. Det kreves ingen henvisning for å bestille time hos psykolog.no.
Psykisk helse og
rusmisbruk
Rusmisbruk og psykiske lidelser forekommer ofte sammen. Dette kalles samtidig forekommende lidelser eller dobbeltdiagnose.
Mange bruker alkohol eller andre rusmidler for å håndtere vanskelige følelser. Liker å redusere angst, dempe smerte eller få sove. Dette virker på veldig kort sikt. Langvarig bruk forverrer det underliggende psykiske helseproblemet over tid.
Rusmisbrukslidelser
Alkohol, rusmidler og spill
Håndtere vanskelige følelser
Behandles sammen
Advarsel om alkoholabstinenser
Abstinenser fra tungt alkoholbruk kan forårsake alvorlig angst, anfall og andre symptomer. Hvis du drikker mye og ønsker å slutte, bør du gjøre dette under medisinsk tilsyn, og kontakte fastlegen din eller en avhengighetsspesialist først.
Når noen du er glad i sliter
Psykisk helsestøtte for pårørende
Når noen du er glad i sliter med sin psykiske helse, påvirker det også deg. Det kan være utfordrende å støtte et familiemedlem eller en venn med en psykisk lidelse.
Lytt uten å fikse
Du kan lytte til dem uten å dømme og uten å prøve å løse problemet umiddelbart. Mange trenger bare å føle seg hørt.
Oppfordre til profesjonell hjelp
Oppfordre personen til å snakke med en profesjonell. Å tilby å hjelpe dem med å finne en psykolog, eller bare å sitte sammen med dem mens de bestiller en time, kan gjøre en stor forskjell.
Sett grenser for å beskytte deg selv
Du kan ikke helle fra en tom kopp. Å ta vare på din egen mentale helse er ikke egoistisk. Det er nødvendig. Mange pårørende til personer med psykiske lidelser utvikler angst eller depresjon selv. Det er greit å søke støtte for seg selv også.
Lær om tilstanden
Å forstå hva din kjære opplever. Å inkludere symptomene og behandlingen reduserer hjelpeløshet og frykt. Kunnskap hjelper deg også med å ha bedre samtaler uten å trigge eller avfeie opplevelsen deres.
Kjenn tegnene på krisen
Å snakke om selvskading, gi bort ting, si farvel eller plutselig ro etter en periode med alvorlig depresjon kan alle være varseltegn.
Lytt uten å fikse
Hover or select any of these to see what it looks like in practice.
Hvis du er bekymret for at noen er i umiddelbar fare, ring 113.
Ditt neste steg
Når bør du søke hjelp for din psykiske helse?
Vanlige spørsmål
Spørsmålene folk stiller oftest, besvart enkelt. Hvis du har noe annet, send oss en melding.
Spørsmål om mental helse stilt av pasientene våre
Dette er spørsmålene folk stiller oss oftest før de bestiller sin første konsultasjon.
Still ditt eget spørsmål
