Stress
Alle opplever stress. Men når stresset varer for lenge, påvirker det søvn, helse, relasjoner og humør. Du trenger ikke å vente til symptomene påvirker din fysiske og mentale helse. Når stresset varer for lenge uten lindring, begynner det å skade både din mentale og fysiske helse. Langvarig stress er knyttet til depresjon, angst, søvnproblemer og utbrenthet. Hvis stress påvirker hverdagen din, kan det være nyttig å snakke med en psykolog.
Hva er stress?
Stress er kroppens reaksjon på krav eller situasjoner som føles utfordrende, truende eller vanskelig å kontrollere. Det påvirker hvordan vi føler oss, hvordan vi tenker og hvordan kroppene våre fungerer. Kortvarig stress kan være nyttig; det skjerper oppmerksomheten vår og gir oss energi til å handle.
Bekymringen oppstår når stresset blir langvarig og vedvarende. Da klarer ikke kroppen å hente seg inn igjen. Stresshormonene kortisol og adrenalin forblir på et høyt nivå, noe som påvirker oss både mentalt og fysisk. Ifølge Helsedirektoratet og Norsk Helseinformatikk (NHI) utløser hjernen en kaskade av hormoner, blant annet kortisol og adrenalin, når den oppfatter en trussel. Det kan være en tidsfrist på jobben, en konflikt eller økonomiske bekymringer. Disse hormonene gjør kroppen klar til å reagere raskt. Dette kalles noen ganger «kjemp eller flykt» responsen
Stress er ikke bare en følelse. Det er en biologisk tilstand som påvirker hjernen, immunforsvaret, hjertet og fordøyelsen. Psykologisk stress og fysiologisk stress er tett knyttet sammen og forsterker hverandre.

Fakta:
Mange trodde tidligere på stress bare var noe som skjedde med travle mennesker med viktige jobber. Nå vet vi på stress rammer alle, uavhengig av alder, yrke eller livssituasjon. Unge mennesker, eldre, studenter, foreldre og pensjonister kan alle slite med stress.
Kortvarig stress kontra langvarig stress:
Et kortvarig stressutbrudd, som et jobbintervju, en eksamen eller et vanskelig møte, er noe kroppen er designet for å håndtere. Når det går over, går kroppen tilbake til balanse.
Langvarig stress er annerledes. Når krav eller press fortsetter uten tilstrekkelig hvile eller restitusjon, forblir stressresponsen aktiv, og over tid påvirker dette både kropp og sinn.
STRESS OG SYMPTOMENE
Symptomer på stress
Stress manifesterer seg på mange måter. Noen merker det først i kroppen. Her er de vanligste tegnene.
Vanlige fysiske symptomer inkluderer:
Hva kan forårsake stress?
Stress har sjelden én enkelt årsak. Det utvikler seg vanligvis fra en kombinasjon av krav og en opplevd mangel på ressurser eller kontroll for å møte dem.

Arbeids og ytelseskrav
Høy arbeidsmengde, stramme tidsfrister, mangel på autonomi, konflikter med kolleger eller ledere, usikkerhet på jobben og et misforhold mellom forventninger er de vanligste stressutløserne.

Store livshendelser og forandringer
Livsendringer som å flytte, få barn, miste jobben eller skilsmisse. Disse faktorene skaper også stress, selv når de er positive endringer.

Relasjonsvansker
Konflikt i forhold til partner, familiemedlemmer eller kolleger er en gjentakende kilde til stress. Å føle seg misforstått, ikke støttet, eller fanget i et vanskelig forhold.

Økonomisk press og omsorgsansvar
Bekymring for penger, boutgifter eller jobbstabilitet skaper kronisk lavnivåstress for mange mennesker.

Langvarig usikkerhet
Å ikke vite hva som kommer til å skje med helse, forhold, arbeid eller bolig er i seg selv en stor kilde til stress. Sinn og kropp synes det er vanskeligere å håndtere uforutsigbarhet enn en klar, definert utfordring, selv en vanskelig en.
Finnes det ulike typer stress?
Å forstå hvilken type du opplever kan hjelpe deg med å identifisere hvilken type støtte som kan hjelpe mest.
Hvordan vurderes stress profesjonelt?
Stress er ikke en klinisk diagnose i seg selv. Dessuten fremstår det ikke som en frittstående diagnose i ICD-10, diagnosesystemet som brukes av det norske helsevesenet. Utredning fokuserer på å forstå hvordan stresset påvirker deg. En psykolog eller fastlege vil vanligvis utforske:

Varighet og forløp
Hvor lenge stresset har vært til stede, og om det forbedres eller forverres

Innvirkning på fungering
Hvor intens er opplevelsen? Forstyrrer den søvn, arbeid, forhold eller daglig funksjon?

Relaterte tilstander
Om symptomene tyder på utvikling av en relatert tilstand, som utbrenthet, depresjon eller en angstlidelse

Stresskilder
Hva er de viktigste kildene til stress, og kan de reduseres

Mestringsressurser
Dine mestringsressurser: hva har hjulpet eller ikke hjulpet så langt
Er stress en diagnose?
Stress er ikke en frittstående diagnose i ICD-10 systemet som brukes i det norske helsevesenet. En psykolog kan hjelpe deg å forstå hvordan stress påvirker deg. Utredning fokuserer på å forstå din opplevelse og avgjøre om en diagnostiserbar tilstand, som utbrenthet, en angstlidelse eller depresjon, har utviklet seg og trenger spesifikk behandling.
Stress og andre vansker som ofte opptrer sammen
Stress opptrer sjelden alene. Når det vedvarer lenge nok, har det en tendens til å overlappe med eller utvikle seg til andre psykiske helsetilstander.

Stress og depresjon

Stress og angst

Stress og utbrenthet

Stress og søvnproblemer

Andre psykiske helseproblemer

Stress og depresjon
Langvarig stress påvirker hjernens evne til å regulere humør. Forhøyet kortisol over tid forstyrrer nevrotransmittersystemene som er knyttet til depresjon. Ubehandlet kronisk stress er en av de mest konsistente veiene til en depressiv episode.
Psykolog for stress
Du kan snakke med en psykolog. Tidlig hjelp forhindrer at stress utvikler seg til utbrenthet, angst eller depresjon. Velg alternativet som passer deg.
Privat psykolog Personlig
Møt en erfaren psykolog ansikt til ansikt. Vi hjelper deg med å finne en psykolog i nærheten, uten lang ventetid.
Psykolog på nett
Få nettbasert terapi for stress hos en psykolog. Det er like effektivt som en fysisk time, men fra stuen din. Enkelt for en travel.
Hvordan behandles stress av psykologer?
Mild, kortvarig stress responderer ofte godt på praktiske endringer og selvhjelpstilnærminger. Men når stresset er langvarig, alvorlig, eller har utviklet seg til utbrenthet, depresjon eller angst, er det gunstig å samarbeide med en psykolog.
Hva psykologisk behandling for stress innebærer:
Kognitiv atferdsterapi (CBT)
Hjelper deg med å identifisere tankemønstrene som utløser stress. Slik som katastrofetenkning, perfeksjonisme eller alt eller ingenting tenkning. CBT inkluderer også atferdsstrategier som å redusere unngåelse, bygge rutiner for restitusjon og endre atferden som opprettholder høye stressnivåer.
løsningsfokusert terapi
Hjelper med å dele opp overveldende situasjoner i håndterbare trinn. Det er spesielt nyttig når årsaken til stress er et spesifikt, reelt problem: arbeidskonflikt, økonomisk press eller relasjonsvansker.
Aksept og forpliktelsesterapi (ACT)
Fungerer annerledes enn CBT. I stedet for å endre stressrelaterte tanker, fokuserer den på å utvikle et annet forhold til dem. Som å redusere mengden energi som brukes på å kjempe mot eller undertrykke vanskelige følelser.
Mindfulness baserte tilnærminger
Trener oppmerksomhet og bevissthet i nåtiden, noe som direkte avbryter stressyklusen.
En merknad om medisinering:
Psykologer kan ikke foreskrive medisiner. I de fleste tilfeller av stress, selv kronisk stress, er medisiner ikke primærbehandlingen. Men hvis stress har utviklet seg til en depressiv episode eller en angstlidelse, kan medisiner vurderes i tillegg til terapi.
Hvis dette gjelder deg, kan vi henvise deg internt til en psykiater hos Psykiater.no.
Avslapning og selvhjelpsteknikker for stressmestring
Disse tiltakene kan startes i dag. De erstatter ikke profesjonell hjelp ved alvorlig stress, men de utgjør en merkbar forskjell.
| TYPE ANGSTLIDELSE | HVORDAN DET SER UT |
|---|---|
Pusteøvelser
|
4/7/8 pust aktiverer det parasympatiske nervesystemet og reduserer stressresponsen i løpet av minutter. |
Daglige turer
|
En 20 minutters spasertur i naturen senker kortisolnivåene betydelig. Enkelt, gratis og veldig effektivt. |
Journalskriving
|
Skriv ned tankene og bekymringene dine. Det frigjør mental kapasitet og gir perspektiv på hva som egentlig stresser deg. |
Avslapning
|
Et varmt bad, progressiv muskelavslapning eller massasje senker stresshormoner og forbedrer søvnkvaliteten. |
Digital avgiftning
|
Legg bort telefonen i 5/6 timer. Varsler og nyhetsstrømmer holder hjernen din på vakt. |
Si nei oftere
|
Lær å sette grenser. Mange stresser fordi de tar på seg for mye. "Nei" er en fullstendig setning. |
Sosialt nettverk
|
Snakk med noen du stoler på. Sosial støtte er den sterkeste faktoren som beskytter mot stressrelaterte sykdommer. |
Når bør du søke hjelp for stress?
Hvis symptomene har vært til stede i mer enn fire uker, forverres, eller påvirker din evne til å fungere på viktige områder i livet, er det på tide at profesjonell støtte blir viktig for å håndtere symptomene. Vurder å snakke med en psykolog hvis:
Stress har vært til stede i mer enn fire uker uten bedring
Det påvirker søvnen, humøret, konsentrasjonen eller relasjonene dine betydelig
Du bruker alkohol, rusmidler eller andre vaner for å håndtere presset
Du føler deg ute av stand til å komme deg eller hvile, selv når kravene midlertidig avtar
Du har lagt merke til økende irritabilitet, håpløshet eller tilbaketrekning fra andre
En kollega, partner eller et familiemedlem har uttrykt bekymring
Spørsmål & svar
Spørsmålene folk stiller oftest, besvart enkelt. Hvis du har noe annet, send oss en melding.
Dette er spørsmålene folk oftest stiller oss før de booker sin første konsultasjon.
Still ditt eget spørsmålStress er for mye av noe, som for mange krav og for lite tid. Utbrenthet er for lite av noe, fullstendig tappet for energi, motivasjon og engasjement. Utbrenthet er et resultat av langvarig, ubehandlet stress. Begge krever hjelp, men behandlingen er noe forskjellig.
Klar til å ta det første steget?
Du trenger ikke å streve for å søke hjelp. Jo før du tar tak i stresset ditt, desto lettere er det å komme seg. Vi finner den rette psykologen for deg.
Finn en psykolog







