Hovedpunkter
-
Depresjon hos barn og ungdom er en alvorlig psykisk helsetilstand
-
Depresjon uttrykkes annerledes enn hos voksne, og inkluderer humørsvingninger og atferdsproblemer.
-
Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen av depresjon hos barn og ungdom.
-
Selvhjelpsstrategier kan være nyttige for å håndtere symptomene
-
En psykisk helsepersonell kan hjelpe med behandling, da det avhenger av den kliniske evalueringen og de symptomene som presenteres.
Hva er arbeidsrelatert stress?
Arbeidsrelatert stress oppstår når kravene på jobben er større enn du kan håndtere, styre eller kontrollere. Stress er ikke et tegn på at du er svak. Det forteller deg at noe trenger en nærmere titt. Stress er en reaksjon. Det er ikke en diagnose. Kroppen din gjør seg klar til å handle når noe føles vanskelig eller presserende. Du kan føle at hjertet slår raskere. Du kan føle deg våken. Dette er normalt og kan til og med hjelpe deg med å fokusere i en kort periode. Stress blir et problem når presset ikke forsvinner. Hvis du aldri får sjansen til å hvile, forblir kroppen din i beredskap. Kortvarig stress er ikke uvanlig eller farlig. Det blir skadelig når det varer lenge, og du mangler ting som tid, kunnskap eller støtte.
Folk reagerer også på forskjellige måter. Én person kan føle en stor forandring på jobben som en trussel. En annen kan se det som en sjanse. Din egen grense kan også endre seg over tid. En ny jobb, dårlig søvn eller en vanskelig tid hjemme kan gjøre at arbeidet føles tyngre.
Vanlige årsaker til stress på jobb
Arbeidsstress kommer ofte fra hvordan arbeidet er organisert og delt. Her er de vanligste årsakene.
Arbeidsmengde og tidspress
For mange oppgaver og for lite tid er også en årsak. Lange arbeidsdager over tid kan bidra til dette. Det samme kan korte tidsfrister og høyt arbeidstempo. Stress handler ikke bare om å ha lite tid. Mye tid med svært små krav kan også føles stressende.
Uklare eller motstridende krav
Du kan få to oppgaver som ikke begge kan gjøres. Eller du vet kanskje ikke hva din rolle er. Kanskje du ikke vet hvem som bestemmer hva. Disse tingene gjør det vanskelig å vite hva man skal gjøre først. Dårlig kommunikasjon kan gjøre dette verre. Hvis målene stadig endrer seg og ingen forklarer hvorfor, kan du føle deg fortapt.
Lav innflytelse og kontroll
Når arbeidet er uforutsigbart og du har liten kontroll, er stress mer sannsynlig. Du bør ha et rettferdig nivå av krav og en mulighet til å delta og bestemme. En god arbeidsplass og oppgaver som passer deg kan bidra til å beskytte deg mot stress.
Konflikter, støtte og lederskap
Støtte fra lederen din og kollegene dine er svært viktig. Stress kan øke når støtten mangler eller når konflikter varer. Endringer på jobben kan også være stressende hvis de håndteres dårlig. Dette inkluderer oppsigelser, nye team eller nye systemer. Problemer med å kombinere arbeid med familie eller fritid kan øke belastningen.
Tegn på at arbeidsstress påvirker deg
Tegn på stress varierer fra person til person. Du slutter å nyte ting du vanligvis liker. Det kan være tid med familie, venner eller hobbyer. Se på tre områder: kropp, følelser og handlinger.
| Område | Mulige tegn |
| Kropp | Rasende hjerte, spente muskler, hodepine, mageproblemer, tretthet |
| Følelser | Kort lunte, bekymring, nedtrykthet, ikke nyte ting du vanligvis liker |
| Tenkning | Problemer med å fokusere, dårlig hukommelse, problemer med å ta valg |
| Handlinger | Dårlig søvn, trekke seg unna andre, utsette oppgaver, mindre bevegelse |
Hva kan du gjøre med stress på jobb?
Begynn med å legge merke til hva som øker presset. Noen endringer er innenfor din kontroll. Andre, som å redusere arbeidsmengden eller avklare hvem som er ansvarlig for en oppgave, kan trenge støtte fra lederen din.
- Identifiser hva som forårsaker presset: Er det for mange oppgaver, uklare prioriteringer eller hyppige avbrudd? Velg én endring du vil prøve, for eksempel å sette av tid til fokusert arbeid eller spørre sjefen din hvilke oppgaver som kan vente.
- Legg merke til tanker som øker presset: Hvis du tenker: «Jeg må få alt til å passe», kan du prøve å spørre: «Hva må gjøres bra, og hva er godt nok for denne oppgaven?»
- Ta deg tid til å hvile: Ta pauser der du kan, og gi deg selv tid til å slappe av etter jobb. Langsom pusting eller en kort avslapningsøvelse kan hjelpe deg å føle deg roligere i øyeblikket.
- Snakk med noen: Fortell sjefen din hva som er vanskelig, og snakk om hva som kan endres.
- Et enkelt første steg: Skriv ned de tre tingene som forårsaket deg mest stress denne uken. Velg én endring du kan gjøre selv og et problem du vil ta opp med sjefen din. Ta med et konkret eksempel til samtalen, slik at dere kan diskutere hva som kan hjelpe.
Stress vs. utbrenthet
Stress og utbrenthet er ikke det samme.
Stress er en reaksjon på press. Du kan føle at det blir for mye forlangt av deg. Du har ofte fortsatt energi, men det føles som for mye.
Utbrenthet er en dypere tilstand av tretthet. Folk beskriver det ofte som tomhet. Interessen for arbeid kan falle. Hvile ser ikke ut til å hjelpe.
Langvarig negativt stress er knyttet til høyere risiko for utbrenthet og dårlig humør. Ikke stemplet deg selv fra en liste på nettet. Hvis du er usikker, er en samtale med legen din en god start.
Når bør du snakke med arbeidsgiveren din, fastlegen eller psykologen din om arbeidsstress?
Snakk med sjefen din hvis presset kommer fra arbeidsmengden din, tidsfrister eller uklare forventninger. Beskriv hva som er vanskelig og drøft hva som kan endres. Du kan for eksempel spørre hvilke oppgaver du skal prioritere eller om en tidsfrist kan flyttes.
Snakk med fastlegen din hvis symptomene dine vedvarer, forverres eller påvirker søvn, humør eller konsentrasjon. Du kan også kontakte fastlegen din hvis du har fysiske symptomer som bekymrer deg eller ønsker å diskutere om du trenger sykemelding.
Snakk med en psykolog hvis stress, bekymring eller nedstemthet tar opp mye av dagen din, kan en psykolog hjelpe deg med å forstå hva som øker presset og samarbeide med deg om måter å håndtere det på.
Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp
Hvis du har tanker om å skade deg selv, søk hjelp umiddelbart.Ring 113 hvis du er i umiddelbar fare eller i umiddelbar fare for å skade deg selv.Hvis du trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp og ikke kan vente på fastlegen din, kan du ringe legevakten (legevakt) på 116 117.
Hvordan kan en psykolog hjelpe?
En psykolog kan snakke med deg om hva som skjer. De kan hjelpe deg med å forstå stresset ditt og finne måter å håndtere det på.
Vanlige ideer inkluderer:
- Lære om stress (psykoedukasjon), slik at du forstår hvordan det fungerer.
- Kognitiv terapi (CBT),som ser på hvordan tanker påvirker hvordan du føler deg.
- Problemløsning: å dele opp store problemer i mindre steg.
- Hvile- og restitusjonsplaner for å finne en bedre balanse.
En psykolog kan ikke endre arbeidsplassen din. Men de kan hjelpe deg med å finne ut hva du skal spørre om og hvordan du skal si det.
Hva skjer hvis du søker psykologisk hjelp som ung?
En innledende samtale dekker vanligvis hva som har skjedd, hvordan det påvirker dagliglivet, og hva slags støtte som faktisk vil hjelpe. Behandlingen utformes rundt den enkelte person, deres alder, situasjon og hva de ønsker å jobbe med, ikke et fast program som passer for alle.
Finn en psykologOfte stilte spørsmål (FAQ)
Var denne artikkelen nyttig?
Tilbakemeldingen din hjelper oss å lage bedre innhold om psykisk helse.
