Hovedpunkter
-
Angst er en psykisk lidelse som forårsaker svekkelser i alle aspekter av livet knyttet til følelser, atferd og sosial interaksjon.
-
Angst forekommer ofte ved demens og andre psykiske lidelser.
-
Eldre personer med angst bør utredes for underliggende psykiske lidelser, som depresjon, kognitiv svikt og somatisk sykdom.
-
Forekomsten av angst, depresjon, demens og psykose er høyere blant beboere på sykehjem enn hos de som bor hjemme.
-
Selvhjelpsstrategier kan være nyttige for håndtering av angstsymptomer hos eldre
-
En psykisk helsepersonell kan hjelpe med behandling, da det avhenger av den kliniske evalueringen og de symptomene som presenteres.
Hva er angst og hvordan manifesterer den seg hos eldre?
Angst er den vanligste psykiske tilstanden som er rapportert hos eldre. Ved angst opplever en person konstant frykt, bekymring, manglende evne til å hvile og et irritabelt humør. En person viser vanligvis tegn på angst når kroppens kamp- eller fluktmodus aktiveres under stressende situasjoner, men det kan forårsake problemer når det ikke er noen farlig situasjon å håndtere og den generelle daglige funksjonen påvirkes. Angst hos eldre kan utvikle seg på grunn av ensomhet, redusert fysisk aktivitet og reduserte sosiale interaksjoner.
Symptomer på angst hos eldre
Vanlige tegn inkluderer
- Bekymring for helsen
- Manglende evne til å slappe av
- Hodepine og svimmelhet
- Tretthet og svakhet
- Vanskeligheter med å fokusere
- Frykt for sykdom
- Kroniske helseproblemer
- Glemsomhet
- Redusert fysisk aktivitet
Hvor vanlige er angstsymptomer blant eldre i Norge?
Ifølge Norsk Folkehelseinstitutt, er det rapportert at eldre kvinner har en tendens til å oppleve mer angst enn eldre menn. Eldre kvinner viser 16–18 prosent sammenlignet med menn på 8–11 prosent, i alderen 60–79 år. Angstsymptomer øker imidlertid mer hos unge mennesker.
Hvorfor oppstår angst hos eldre?
Angst hos eldre kan være forårsaket av risikofaktorer knyttet til:
- Genetikk og familiehistorie med angstlidelser
- Barndomstraumer som kan bestå av misbruk og omsorgssvikt
- Sosioøkonomisk status og dårlige økonomiske forhold
- Det kan skyldes kroniske sykdommer som demens og diabetes
- Medisinbivirkninger som eldre bruker
- Livsstilsfaktorer som dårlige søvn og spisevaner og redusert aktivitet
- Ensomhet og mangel på sosial interaksjon
- Bruk av rusmidler som nikotin og alkohol
- Tidligere diagnostisert med en psykisk lidelse
Effekter av angst på eldres hverdag
Angst hos eldre kan forårsake vansker i dagliglivet, noe som kan føre til alvorlige problemer i den daglige funksjonen.
Effekten av angst på privatlivet
Angst kan påvirke en eldre persons privatliv på følgende måter:
- Problemer med selvbilde
- Fryktfullhet
- Rastløshet
- Humørsvingninger
- Frykt for å falle, noe som begrenser fysisk aktivitet
Effekt av angst på sosialt liv og forhold
Angst hos eldre har følgende effekter på sosialt liv og relasjoner:
- Kommunikasjonsproblemer
- Negative følelser om selvverd
- Nervøsitet
- Frykt for dom
- Isolering
- Sosial tilbaketrekning
Effekt av angst på arbeidsprestasjon
Angst hos eldre har følgende effekter på arbeidsprestasjoner:
- Konsentrasjonsproblemer
- Produktiviteten påvirkes
- Lav selvtillit
- Selvkritikk
- Problemer med selvtillit
- Tar hyppige permisjoner
- Motivasjonen til å jobbe er redusert
Effekt av angst på fysisk helse
Effektene av angst på eldres fysiske helse er
- Søvnproblemer
- Hodepine
- Muskelsmerter
- Rasende hjerterytme
- Svette hender
- Rask pust og problemer med å roe seg ned
Utredning av angst hos eldre
Psykisk helse personell kan diagnostisere angst hos eldre, ettersom det kan variere fra mild til alvorlig og er assosiert med ulike typer angstlidelser, gjennom klinisk evaluering, inkludert utredning av mønstre av frykt, bekymring og redusert aktivitetsnivå, samt deres innvirkning på dagliglivet. Familiehistorien tas også i betraktning for diagnose. Det finnes spesifikke screeningsverktøy, tester og spørreskjemaer som brukes i prosessen med å vurdere en person som presenterer seg med plager og symptomer. Husk at nett tester kanskje ikke er nøyaktige; bare en psykolog kan hjelpe.
Andre tilstander som opptrer samtidig med angst hos eldre?
Angst hos eldre kan oppstå samtidig med diverse andre tilstander som påvirker daglig funksjon. Følgende tilstander oppstår ofte sammen med angst:
Depresjon
Angst og depresjon er begge psykiske helsetilstander som kan oppstå sammen hos eldre mennesker, og som forårsaker lav motivasjon, tap av interesse for aktiviteter og følelser av frykt og bekymring. Når de oppstår samtidig, kan de forårsake søvnforstyrrelser og emosjonell nød.
Rusmiddelbruk
Angst og rusmisbruk kan forekomme sammen hos eldre, noe som kan forverre symptomene. Bruk av alkohol og andre rusmidler kan også utløse angst hos en person på grunn av rusmisbruk og abstinenser.
Somatisk sykdom
Angst og somatiske sykdommer er knyttet til eldre. Somatiske sykdommer, som hjerteproblemer og demens, kan føre til symptomer som hukommelsestap, svimmelhet og pusteproblemer.
Bivirkning av medisinering
Angst og bivirkninger av gamle eller nye medisiner kan oppstå fordi det kan forårsake problemer med søvn, tretthet og rastløshet.
Behandling for eldre med angst
Behandlingen av angst hos eldre avhenger av analyse og utredning av individets symptomer.
Viktigheten av psykoedukasjon
Psykoedukasjon spiller en viktig rolle for at en eldre person bedre skal kunne forstå sine symptomer og mental tilstand. Psykoedukasjon for familiemedlemmer og kjære er nyttig for at de skal bli kjent med situasjonen og lidelsen for å støtte dem i vanskelige tider.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en type samtaleterapi som kan bidra til å redusere negative tanker om seg selv og situasjonen. Det hjelper også med målsetting og bidrar til utformingen av en behandlingsplan for å kontrollere konstant frykt og bekymring. KAT hjelper eldre med å navigere sunnere måter å håndtere vanskelige tider på.
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi er en type psykoterapi der en eldre person utsettes for en stressende og fryktet situasjon i nærvær av en psykolog i et kontrollert miljø. Eksponeringsterapi kan hjelpe dem med å møte frykten sin, noe som kan utvikle bedre mestringsevner og bidra til selvtillit.
Psykososiale tiltak
Psykososiale tiltak bidrar til å bryte ensomheten som flere eldre med angst opplever. Det kan inkludere støtte fra familiemedlemmer og kjære. Gruppeterapi kan også brukes, da det å sette seg ned med mennesker som opplever de samme symptomene og dele sine personlige erfaringer kan hjelpe med symptomene og den generelle velværen.
Angstmedisiner
Angstmedisiner kan også gis av legen, og det avhenger av de presenterende symptomene og den generelle evalueringen. Hver person får sin egen tilpassede plan fordi symptomene er forskjellig.
Selvhjelpsstrategier for eldre med angst
Selvhjelpsstrategier kan hjelpe med å håndtere angstsymptomer, men søk profesjonell hjelp når det er nødvendig.
Hold deg fysisk aktiv
Prøv å gå daglig. Det bør ikke være en lang treningsøkt, men ta det rolig; noen få skritt om dagen kan hjelpe på humøret. Lett trening kan hjelpe med å håndtere angstsymptomene.
Tilbring tid med dine kjære
Å tilbringe kvalitetstid med sine kjære bidrar til å bygge tillitsfulle bånd og reduserer følelsen av ensomhet. Å snakke og dele erfaringer hjelper en person med sosial kommunikasjon og isolasjon; det bidrar også til å forbedre selvtillit og selvfølelse.
Bruk av avslapningsteknikker
Avslapningsteknikker hjelper sinnet med å roe seg ned, og de inkluderer dyp pusting og mindfulness. De bidrar til å redusere angstsymptomer hos eldre og hjelper med søvn og rastløshet.
Begrens bruken av alkohol og rusmidler.
Bruk av alkohol og andre rusmidler bør begrenses, da det kan skape avhengighet og føre til at angstsymptomene forverres. Hvis du tror du kan være avhengig av alkohol, snakk med lege før du kutter ned på alkohol eller slutter. Alkoholabstinenser kan være alvorlige.
Del opp oppgavene dine
Å dele opp oppgavene i mindre oppgaver kan bidra til bedre produktivitet og måloppnåelse. Det kan også hjelpe deg med å prioritere hvilke oppgaver som er viktigere enn de andre, og du kan enkelt gjøre dem.
Utforsk nye, milde interesser
Å finne nye, milde interesser, som å male en side eller fargelegge, kan hjelpe med fokus og konsentrasjon. Du kan også prøve nye, enkle oppskrifter, som kan hjelpe på humøret.
Hvordan hjelpe eldre med angst?
Hvis dine kjære sliter med angstsymptomene sine, og du ønsker å hjelpe dem.
Her er følgende måter du kan støtte dem på:
- Aktiv lytting er viktig, og lær å lytte til bekymringene deres med tålmodighet og prøv å forstå følelsene deres.
- Ikke vær avvisende eller spøk med problemet deres, da det kan føre til problemer med selvtilliten hos eldre.
- Husk å sjekke opp med dem og spørre om hvordan de har det
- Oppfordre dem til å søke profesjonell hjelp for å håndtere symptomene.
- Unngå sårende bemerkninger og holdninger som kan føre til at de isolerer seg og trekker seg tilbake, og de vil ikke uttrykke bekymringene sine til deg.
- Vær årvåken når personen viser tegn på selvmordstanker og søk øyeblikkelig hjelp.
Faglig støtte hos psykolog.no
Når bør man søke hjelp for angst?
Du eller dine nærmeste kan søke profesjonell hjelp når dere opplever følgende:
- Følelser av konstant bekymring og frykt og andre angstsymptomer, som forårsaker problemer i daglige aktiviteter
- Søvn og spisevaner påvirkes
- Når det er problemer med fysisk helse, som hodepine, svimmelhet og muskelsmerter.
- Det er en endring i følelser og atferd, som overfølsomhet og isolasjon.
- Hvis det er tilstedeværelse av selvmordstanker og selvskading, søk øyeblikkelig hjelp
Akuttmottak i Norge
Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp, kan du kontakte følgende hjelpelinjer i nødstilfeller.
- 116 117 – Legevakt
- 116 123 – Hjelpelinje for psykiske kriser
- 113 – Ambulanse
Kontaktene ovenfor brukes i Norge til helsehjelp og krisestøtte i nødsituasjoner som krever umiddelbar handling.
Konklusjon
Aldring skal ikke bety å leve med konstant skyldfølelse og bekymring. Angst hos eldre fortjener anerkjennelse og riktig behandling snarere enn å bli avfeiet. Eldre voksne kan gjenvinne en følelse av komfort, verdighet og livskvalitet når de støttes med rettidige emosjonelle forbindelser og profesjonell hjelp.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Var denne artikkelen nyttig?
Tilbakemeldingen din hjelper oss å lage bedre innhold om psykisk helse.
